At Tenerife er en ferieøy med sommer hele året er velkjent. Vi er mange som nettopp på denne øya har fått sol og saltvann på kroppen i det som ellers er kalde tider her hjemme. Mindre kjent er det at øya har fem vinområder med historie langt bakover i tid. Noen mener at det har vært dyrket vin der i mer enn 500 år. Siden de kanariske øyene ble skånet for vinpesten, som herjet i Europa for mer enn 100 år siden, har de sine helt spesielle druer som vokser på gamle vinstokker. På Tenerife dyrkes det i dag vin i opp mot 1700 meters høyde langs fjellsidene til vulkanen Teide både på den nordlige og sørlige delen av øya. På 1600 tallet var kanariske viner så utbredt og kjent at til og med Shakespeare nevner dem i ett av sine skuespill. Å kalle Tenerife et vinland er kanskje en overdrivelse siden det er en del av Spania. Imidlertid er kanskje noen enige med meg i at på vinens område skiller Tenerife seg så mye ut at øya kan kalles et land. Vinene herfra har en helt særegen smak.
Vinregioner på Tenerife
I Nord finner vi de tre vinregionene Tacaronte-Acentejo, Valle de la Oratova og ikke minst Ycoden Daute Isora. Min erfaring fra et besøk i februar inneværende år var at vinene fra Nord var lett tilgjengelig både på restauranter og i butikker på den nordlige delen av Tenerife. På den sørlige delen derimot var tilgjengeligheten nesten fraværende for viner fra de to vinregionene i Sør, Abona og Valle del Güimar. Her var det stort sett vin fra fastlandet å få. Billigviner. I alle fall var det min opplevelse. Abona er den største vinregionen i Sør med sine 1500 hektar. Kanskje mest spennende er vinene som dyrkes i 12-1500 meters høyde rundt landsbyen Vilaflor. Her bidrar et tørt klima i kombinasjon med fattig, vulkansk jord til godt utviklede viner med smak av modne frukter, og tydelig karakter av lokal berggrunn og stein. De røde vinene er basert på druene Vijariego Negro eller Baboso Negro samt Listan Prieto og noen flere. De hvite vinene som det er mest av, består av druene Albillo, Verdello, Listan Blanco og ikke minst Malvasia. I tidligere tider ble Malvasia brukt til å lage søte viner. Det var nok denne varianten Shakespeare og andre drakk i Storbritannia på 15-1600 tallet. I dag derimot fremstår vinene av denne druen eller de øvrige som rene, friske og med duft av blomster. Heller ikke for de hvite vinenes vedkommende unngår vi preget av det vulkanske jordsmonnet – de har alle et særegent preg av stein eller mineraler. Noen kaller det salt.
Besøk hos vinprodusent i San Miguel de Abona Jeg var så heldig i februar i år å få besøkt kanskje den mest spennende vinprodusenten i Abona. I alle fall har vinene fra denne vingården falt i smak hos anmelderen til Jancis Robinson, Ferran Centelles artikkel fra 2018 i www.jancisrobinson.com. Jeg benyttet denne artikkelen som veileder på vår 14 dagers vintur på Tenerife. Siden jeg kom utenfor sesongen hadde de bare noen få av vinene på flaske. Men jeg fikk smake direkte fra ståltankene. Dette var viner som hadde ligget ett år eller mer på eikefat og som nå var helt over på tanker for deretter å kunne tappes på flaske. De har sitt produksjonsanlegg og Bodega i San Miguel de Abona. I Bodegaens gårdsrom viste de fram en gammel vinpresse som de ikke visste nøyaktig alder på. Men den var bygget samtidig med kirken i byen. Selvet karet, som var flere meter langt, var hugget ut av ett stykke draketre. Det var utstyrt med en kjempe treskrue som presset druene ned i karet. Selv om vinpressen var flere hundre år gammel, kom det fortsatt kvae ut av treet. Det var så mye saft at det tiltrakk seg en mengde bier som lesket seg på væsken. Tydeligvis var dette en innretning som kunne leske mange typer struper. Denne produsenten har vinmarker både i San Miguel og nabolandsbyen Vilaflor høyere opp i fjellet. Ved å ferdes i disse områdene oppdager du at vin ikke bare er vin, men en del av kulturen, tradisjonene, dyrkingsmetodene og håndverket og ikke minst det særegne klimaet og jordsmonnet i Abona. De fleste vinene er dessuten økologiske. Som et avbrekk fra strandlivet anbefales en oppdagelsestur i disse trakter. Vilaflor er dessuten et godt utgangspunkt for vandreturer i fjellet.